- Barnevernstjenesten kan hjelpe barn og foreldre hvor barn har behov for en bedre daglig omsorg.
- Alle kan ringe eller skrive brev til barnevernstjenesten og fortelle at de er bekymret for et barn. En slik henvendelse kalles bekymringsmelding.
Når vi får en bekymringsmelding, må det innen en uke bestemmes om familiens situasjon skal undersøkes. Vurderer vi at barnevernstjenesten ikke kan hjelpe familien, vil bekymringsmeldingen bli henlagt og foreldre kan bli henvist til å ta kontakt med andre hjelpeinstanser.
Finne riktig hjelp
Når barnevernstjenesten har besluttet å starte undersøkelse, vil vi bruke tid på å bli kjent med barnet og familien for å finne riktig hjelp. Undersøkelsen skal gjennomføres innen tre måneder I disse månedene vil vi be om å få beskrivelser fra både barnet selv, familie og eksempelvis helsestasjon, barnehage, skole, fastlege og politi.
I løpet av undersøkelsen kan barnevernstjenesten vurdere at vi ikke har riktig hjelp å tilby familien. Det kan også være at foreldre og barn over 15 år ikke ønsker hjelpen barnevernet foreslår. Da kan barnevernssaken bli henlagt.
Lage plan
De aller fleste familiene takker ja til vårt tilbud om hjelp. Det lages en plan for den hjelpen som skal gis, og familien har rett til å få både planen og vedtaket skriftlig. Både barn over 15 år og foreldre har mulighet for å avslutte samarbeidet når de ønsker.
Klage
Familien har krav på en begrunnelse for vårt vedtak. Både foreldre og barn over 15 år har mulighet for å klage på vedtak til Statsforvalteren. Det kan være avslag på hjelp eller at familien mener de får feil hjelp.
Fatte vedtak mot foreldrenes vilje
Der barnevernstjenesten vurderer at barnet lever i en alvorlig omsorgssviktsituasjon, kan barneverns- og helsenemnda fatte vedtak mot foreldrenes vilje. Vedtaket kan være at barnet skal bo i fosterhjem eller på institusjon. Foreldre og barn over 15 år har da rett på å få dekket utgifter til advokat.