Bekymringsmelding
Det er ofte slik at familier som ønsker hjelp selv tar kontakt med barnevernstjenesten. Det kan også være andre, som for eksempel skolen eller naboer, som melder bekymring for et barns omsorgs- eller livssituasjon.
Når barnevernet får en bekymringsmelding om et barn, skal de snarest og innen én uke vurdere om de skal iverksette en undersøkelse eller ikke. Det betyr at hvis barnevernet bestemmer at de skal gå videre med bekymringsmeldingen, oppretter de en undersøkelsessak for å finne ut mer om situasjonen til det barnet bekymringen gjelder.
Melde fra eller ta kontakt med barnevernet
Undersøkelse
Når barnevernstjenesten har grunn til å anta at et barn har behov for hjelp fra barnevernet, skal de undersøke barnets omsorgssituasjon. Hvis det er grunnlag for å åpne undersøkelse, skal barnevernstjenesten snarest og senest innen tre måneder undersøke innholdet i bekymringsmeldingen. Formålet med en undersøkelsessak er å få mer informasjon om barnet og dets situasjon.
Terskelen for å starte undersøkelser skal være lav. Barnevernstjenesten skal ikke undersøke mer enn det som er nødvendig for å finne ut hvordan barnet har det. Barnevernstjenesten kan gjennomføre undersøkelser selv om familien ikke ønsker det.
I en undersøkelse tar barnevernstjenesten kontakt med både foreldrene og barnet. I møte med barneverntjenesten får foreldre vite hva som står i bekymringsmeldingen.
Barneverntjenesten kommer vanligvis også på hjemmebesøk for å få et nærmere inntrykk av familiesituasjonen. Foreldre og barnet får mulighet til å fortelle om sine tanker om bekymringsmeldingen, om hjemmesituasjonen og hvordan de har det.
I mange saker må barnevernstjenesten snakke med de ansatte i barnehagen, skolen og andre offentlige instanser som kjenner familien, for å høre hvordan barnet har det der og hvordan foreldrene fungerer i foreldrerollen. Barnevernstjenesten kan også be om en sakkyndig utredning.
Hva er en sakkyndig utredning?
Konklusjon – hva skjer etter undersøkelsen?
Barnevernstjenesten lager en rapport der de skriver et sammendrag av undersøkelsesarbeidet. Konklusjonen på undersøkelsen kan være at barnevernstjenesten
- ikke finner grunn til bekymring og de avslutter saken
- foreslår hjelpetiltak til barnet og familien i hjemmet
- vurderer at barnet lever i en alvorlig situasjon med omsorgssvikt hvor hjelpetiltak ikke er nok og barnet ikke kan bo hjemme. I slike tilfeller fremmer barnevernstjenesten en sak til barneverns- og helsenemnda, som er egen rettsinstans for barnevernssaker.
Tiltak i hjemmet
Ofte er familien og barneverntjenesten enige om at familien skal få hjelp fra barnevernstjenesten. Hjelpen kan være ulike tiltak, som for eksempel råd og veiledning, støttekontakt, barnehageplass eller besøkshjem. Mer om hjelpetiltak i hjemmet
Når barnevernstjenesten setter inn hjelpetiltak, skal de utarbeide en tiltaksplan for barnet. Dette skal skje i samarbeid med familien. Barnevernstjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om tiltakene hjelper barnet.
Barnevernstjenesten kan som hovedregel bare sette i verk hjelpetiltak hvis familien ønsker det. I noen tilfeller kan det gis pålegg om hjelpetiltak, men da må saken først behandles av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Foreldrene vil da få oppnevnt advokat, og kan møte i fylkesnemnda for å gi sitt syn på saken.
Hvis du er misfornøyd med hjelpetiltaket, kan du klage til barneverntjenesten innen en frist på tre uker fra du mottok det. Det kan være aktuelt å klage dersom:
- du ikke får den hjelpen du har bedt om
- du ønsker et annet tiltak eller mer av det tiltaket som du har fått
I klagen må du forklare hva du er misfornøyd med og hvorfor du mener vedtaket bør endres. Hvis du trenger veiledning, kan du henvende deg til barnevernstjenesten. Klagen skal sendes til barnevernstjenesten, men hvis du ikke får medhold i klagen din blir saken sendt videre til fylkesmannen, som avgjør om klagen skal tas til følge.
Barnevernstjenesten skal alltid fatte vedtak (avgjørelse) når de iverksetter et hjelpetiltak. Hvis du har bedt om et bestemt tiltak, men ikke får det, skal barnevernstjenesten fatte vedtak om dette.
Det innebærer at barnevernstjenesten må skriftliggjøre avgjørelsen om at du ikke får tiltaket. Dette gjelder uansett om du har søkt skriftlig eller muntlig.
Tiltak utenfor hjemmet
Det kan være nødvendig å flytte barnet ut av hjemmet hvis barnets situasjon er så alvorlig at hjelpetiltak ikke er aktuelt, eller når det er forsøkt hjelpetiltak uten at dette har ført til nødvendig bedring. Dette kan også være aktuelt når barn har alvorlige atferdsproblemer i form av rus, kriminalitet eller på andre måter.
Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene, og bare en liten brøkdel av undersøkelsessakene ender med dette. En omsorgsovertakelse er et tvangsinngrep i foreldrenes og barnets gjensidige rett til familieliv. Barnevernlovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor stilt strenge vilkår for at barneverntjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene.
Å flytte barnet ut av hjemmet kan skje med eller uten foreldrenes samtykke. Barneverntjenesten kan ikke på egenhånd bestemme at barn skal flytte hvis foreldrene ikke vil. I slike tilfeller må saken til behandling i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Dersom et barn skal flytte ut av hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen. Fylkesnemnda er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet iblant annet saker om omsorgsovertakelse av barn og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker hos ungdom.
Les mer om fylkesnemndene
Alle vedtak som fattes av fylkesnemnda, kan bringes inn for tingretten for overprøving.
- I en sak om omsorgsovertakelse har foreldrene, og barnet selv hvis det har fylt 15 år, rett til fri advokathjelp, rett til å bli hørt, rett til å anke fylkesnemndas avgjørelse til domstolen.
- Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til samvær med hverandre etter en omsorgsovertakelse. Det er fylkesnemnda eller domstolen som beslutter om det skal være samvær og hvor mye samvær. Barnevernstjenesten kan gi mer samvær enn det som fylkesnemnda har vedtatt hvis de mener det er til barnets beste.
- Det er kun fylkesnemnda og domstolen som kan oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse slik at foreldre igjen kan få omsorgen for barnet sitt. Barneverntjenesten kan ikke bestemme dette.
- Alle omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige. I utgangspunktet skal det jobbes for at barna skal flytte hjem igjen. I noen tilfeller vil det ikke være forsvarlig, og da kan omsorgsovertakelsen bli mer langvarig.
- Et vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Foreldrene kan få prøvet spørsmålet om tilbakeføring når det har gått ett år siden saken sist ble behandlet av fylkesnemnd eller domstol.
Rett på oppfølging
Foreldre har rett på oppfølging hvis det blir bestemt at barna ikke kan bo hjemme lenger. Snarlig etter omsorgsovertakelsen skal foreldrene få tilbud om veiledning og oppfølging fra barnevernstjenesten. Noen foreldre synes det er utfordrende å samarbeide med og motta hjelp fra barnevernet i en slik situasjon, samtidig som de trenger mye hjelp og støtte.
Et eksempel på et slikt tilbud, er familievernets eget tilbud til foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barnet sitt.
Akuttvedtak
Et akuttvedtak betyr at barneverntjenesten mener at det er nødvendig å fatte et vedtak raskt (samme dag) fordi et barn er uten omsorg, eller fordi det kan være skadelig for barnet å forbli i hjemmet. Det er bare barnevernstjenestens leder/dennes stedfortreder, eller påtalemyndigheten som kan fatte akuttvedtak.
Som oftest er begrunnelsen for å fatte akuttvedtak at foreldrene sliter med rus eller psykisk sykdom, ved mistanke om vold mot barn, eller at barnet utsetter seg selv for alvorlig fare ved begå kriminalitet eller misbruke rusmidler. Akuttvedtak kan også fattes ved mistanke om at barn blir utsatt for menneskehandel, for å forhindre tilbakeflytting av barn som foreldrene selv har plassert utenfor hjemmet, eller for å forhindre flytting til hjemmet av nyfødte barn.
Fylkesnemndas leder skal snarest godkjenne akuttvedtak etter at det er iverksatt, og senest innen 48 timer. Dersom fylkesnemndas leder godkjenner vedtaket og barnevernstjenesten opprettholder sin avgjørelse om at barnet skal være plassert, kan man klage. Man kan få hjelp til å klage til fylkesnemnda av en advokat. Når klagen er sendt inn vil det bli berammet et møte for klagebehandling av saken. Mange akuttvedtak faller også bort av seg selv, fordi situasjonen løser seg eller man finner en løsning for hvor barnet skal være som foreldrene er enige i.
Plasseringsalternativer
De fleste barn og unge som plasseres utenfor hjemmet, flytter til et fosterhjem, mens noen flytter til barnevernsinstitusjon eller i bolig med oppfølging. Det er barnevernstjenesten i kommunen som beslutter om et barn eller ungdom skal flytte i fosterhjem eller på institusjon.
Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn og unge som av forskjellige grunner ikke kan bo sammen med foreldrene sine. Barnevernstjenesten skal vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan være fosterforeldre. Fosterforeldre har den daglige omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten.
Barnevernstjenesten har ansvaret for oppfølging av barnet og fosterhjemmet, samt sørge for nødvendige støttetiltak. Foreldrene vil likevel beholde det som gjerne omtales som et begrenset foreldreansvar for barnet, og vil kunne bestemme i enkelte viktige spørsmål, som valg av type skole, utdanning og religiøse forhold.
Les mer om fosterhjem
Det finnes ulike type institusjoner i Norge og de fleste er rettet mot ungdom. Barn som er under 12 år flytter som regel i fosterhjem. Når ungdommene bor på barnevernsinstitusjonen deltar de i dagliglivet på institusjonen, går på vanlig skole og deltar på fritidsaktiviteter.
Les mer om barnevernsinstitusjoner