7 Brukerstyrt personlig assistanse - BPA
7.1 Lovgrunnlag
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 jf. § 3-2 første ledd nr. 6, bokstav (personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt).
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1d (rett til brukerstyrt personlig assistanse).
7.2 Målsetting
BPA skal bidra til å gi mennesker med assistansebehov mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv. Ordningen er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand.
Tjenesten vurderes der bistandsbehovet er så omfattende, eller av en slik art at det er mer hensiktsmessig å gi bistand i form av BPA enn gjennom øvrige tjenester.
BPA er å forstå som en måte å organisere praktisk bistand på. Typisk mottaker vil være:
- Personer med nedsatt funksjonsevne med et sammensatt og omfattende behov for tjenester, og som er i stand til å lede assistenten selv, det vil si ta arbeidslederrollen
- Personer med kognitiv svikt som ikke kan ta arbeidslederrollen selv
- Familier med barn med nedsatt funksjonsevne
7.3 Søknadsprosess
Ved mottatt søknad, har tildelerenheten ansvar for kartlegging/utredning, vurdering, tildeling og saksbehandling i forhold til kommunale helse- og omsorgstjenester.
7.4 Kriterier for tildeling
Vilkår og rett til BPA tilkommer:
Personer under 67 år med langvarig behov for personlig assistanse (utover 2 år) med et stort tjenestebehov på minst 32 timer pr.uke. Personer med et tjenestebehov med minst 25 timer i uka kan ha rett på BPA, hvis ikke kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre en vesentlig kostnad for kommunen.
Brukerstyrt personlig assistanse skal:
- Gjøre tjenestemottaker i stand til å bo i egen bolig til tross for nedsatt funksjonsevne
- Bidra til at tjenestemottaker får et aktivt og mest mulig selvstendig liv
- Gi tjenestemottaker mulighet til utdanning, yrkesdeltakelse, organisasjonsarbeid mv.
- Gi tjenestemottaker mulighet til å ivareta foreldreoppgaver
Rett til BPA omfatter ikke tjenester som krever 2-1-bemanning eller nattjenester, med mindre brukeren har kontinuerlig behov for slike tjenester. Punktvise nattjenester skal dekkes av hjemmesykepleie eller andre tjenester. Dersom brukers hjelpebehov er slik at det er behov for kontinuerlig 1-1-bemanning om natten, vil det utløse rett til BPA.
Det skal være vurdert at BPA er det mest hensiktsmessige tilbudet til tjenestemottaker. Hensynet til om BPA er den beste utnyttelsen av kommunens ressurser skal være ivaretatt.
7.5 Tjenestetilbud
Personlig assistanse er bistand av både personlig og praktisk art. Omfanget av tjenesten skal tilsvare hva kommunen ville ytt av tjenester gjennom de ordinære omsorgstjenestene. Tjenesten kan eksempelvis omfatte;
Personlig bistand
- i utøvelse av personlig hygiene
- ved av-/påkledning
- ved toalettbesøk, stomi, kateter
- ved inntak av mat, drikke, sondeernæring
- ved bevegelse inne og ute
- i forhold til hukommelse
- i forhold til kommunikasjon
- i forhold til beslutninger i dagliglivet, organisering av daglige gjøremål ved sosial deltagelse
- i forhold til det å styre atferd
- ved opplæring i dagliglivets gjøremål
Praktisk bistand
- ved utøvelse av alminnelig husarbeid
- ved anskaffelse av varer og tjenester
- ved tilberedelse og laging av mat
- i forhold til ivaretakelse av egen økonomi (verge)
Tjenester som omhandler medisinskfaglig kompetanse skal ikke inngå i ordningen. BPA kan i slike tilfeller kombineres med ordinære helsetjenester i hjemmet som punkttjenester. Punkttjenester betyr at man har personell på deling med andre tjenestemottakere.
Kommunen skal ikke sørge for BPA til tjenester som befolkningen ellers må kjøpe dersom de ikke kan utføre dem selv. Dette gjelder for eksempel “husvask”, hjelp til dyrehold, vedlikehold av hage, bolig/hytte, snømåking, hjelp til flytting.
7.6 Hva kan du forvente av oss?
Arbeidsgiveransvaret i en BPA ordning kan organiseres på ulike måter. Kommunen kan ivareta arbeidsgiveransvaret selv eller inngå avtale med andre offentlige eller private aktører. Dersom det vurderes som en hensiktsmessig og forsvarlig løsning kan arbeidsgiveransvaret også overlates til brukeren selv.
- Når søknad er mottatt tas det kontakt for avtale om hjemmebesøk.
- Arbeidsgiver har ansvar for at lov- og avtaleverk følges, ansvar i forhold til lønnsutbetalinger, pensjoner, feriepenger, kontrakter, opplæring av assistenter mv.
- Kartlegge ditt behov ved hjemmebesøk, innhenting av helseopplysninger av fastlege/spesialisthelsetjeneste, kommunalt bistandsapparat og evt. andre faginstanser.
- Vedtak om tjenester skal bli løpende evaluert.
- Målet med tjenesten blir avklart sammen med bruker og skal fremkomme i vedtaket.
- Tjenesten vurderes sammen med andre tjenestetilbud.
7.7 Hva forventer vi av deg
Det er brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet med assistentene. Å være arbeidsleder innebærer å inneha det daglige lederansvaret for assistentene. BPA kan innvilges til tjenestemottakere som ikke er i stand til å ta arbeidsleder/arbeidsgiverrollen selv, under forutsetning at en nærstående person tar arbeidsleder-/arbeidsgiverrollen slik at reell brukerstyring sikres.
- Opptrer høflig og har respekt for tjenesteyter
- Du gjør deg kjent med innholdet i vedtaket
- Du er til stede når tjenesten utføres
- Sørge for at husdyr ikke er til sjenanse for tjenesteyter
- Tjenesten ytes med fokus på egenmestring
- Når søknad er mottatt vil vi ta kontakt for kartlegging. Dersom det oppstår akutt behov for nødvendig helsehjelp, vil hjelpen bli satt i gang og kartlegging vil bli utført i etterkant. Vedtak fattes så snart som mulig. Det vil kunne være forskjell på den hjelpen som ble iverksatt som akutthjelp og den hjelpen som etter kartlegging av tjenestebehov, fattes i vedtaket
- Tjenesteyter vil samhandle med bruker om utførelse av tjenesten. Når du mottar tjenester i hjemmet, blir hjemmet automatisk tjenesteyters arbeidsplass. Det forventes at du bidrar til å skape en god arbeidsplass for tjenesteyter jf. bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og evt. nødvendig tilrettelegging i boligen aksepteres, for eksempel hjelpemidler og ommøblering
- Tjenesteutøver plikter å bistå tjenestemottaker med å fremskaffe relevant informasjon om kommunens tjenester
- Tjenesten ytes og dokumenteres i henhold til vedtak
- Det utarbeides tiltaksplaner i forhold til tjenestene
- Tjenester i hjemmet kan ikke tilbys i situasjoner der tjenestemottaker eller andre i husholdningen viser truende eller voldelig adferd (med mindre tjenestebehovet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven §4A-1). Tjenesteutøver vil melde fra til annen instans (eks. lege, spesialisthelsetjenesten eller politiet) dersom det vurderes at det er behov for det
- Viser hensyn i forhold til røyking innendørs og lar være å røyke i tjenesteyters nærvær
- Sørge for at veien er fremkommelig og trygg uansett årstid
- Du gir beskjed snarest mulig dersom det oppstår akutte situasjoner eller ved andre tilfeller der du ikke har behov for assistent
- Sørge for å ha nødvendig utstyr tilgjengelig for utøvelse av personlig og praktisk bistand
- God hygiene er viktig både for tjenestemottaker og tjenesteutøver. Det skal være flytende såpe/håndsprit og tørkepapir tilgjengelig
- Det kreves at hjemmet er i en slik stand at tjenesteyter kan utføre arbeidet.
- Personalet skal ikke motta personlige gaver eller penger
7.8 Assistenter
Det stilles ingen formelle krav til hvem som kan være assistenter, men 2 elementer er styrende:
- Reell brukermedvirkning
- Forsvarlighetskravet
Tilsier brukers behov at det er nødvendig med miljøfaglig eller annen kompetanse, setter kommunen krav om at det ansettes assistenter med tilstrekkelig kompetanse. Kommunen skal også sikre en nødvendig og profesjonell distanse mellom bruker og assistent. For å imøtekomme dette hensynet, bør man unngå at nærstående ansettes som assistenter eller benyttes som tilkallingsvikar.
7.9 Egenandel
Kommunen kan kreve betaling for praktisk bistand og opplæring som ikke er personlig stell og egenomsorg etter Helse og omsorgstjenesteloven §3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for bruk av personlig assistanse som ikke er til personlig stell og egenomsorg (kapittel 2 §8). Egenandel beregnes på grunnlag av netto inntekt av samlet skattbar inntekt for husstanden før særfradrag. Inntektsgrensa blir justert årlig etter grunnbeløpet i folketrygden.